Hegnaplassen i Jondalen

Av Dag Kristoffersen

Nord-vest for Kongsberg strekker Jondalen seg fra Gravningsgrenda og til høydene ved Bolkesjø. Geistlig og juridisk var dalen delt mellom Gransherad, Sandsvær, Flesberg og Kongsberg. Midt i dalen, på nordsida av riksveien troner Jondalsåsen, før 1963 i Flesberg. Midt oppe i åsen, på et platå, la småbruket og plassen Hegna, bebodd i omtrent 120 år og fraflytta for omtrent 120 år siden.

Her oppe bodde en gang Anne Knutsdatter og med Truls som bror. Og da er det lett å få assosiasjoner til den kjente folkevisa om Anne Knutsdotter. Vi siterer” Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er mi mor, og Truls han er min bror” Videre ”Me bur oppå ein plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Plassen kalte de ”Uren, Luren, Himmelturen, Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel”. Siterer vi videre, hører vi om at plassen ligger høyt oppe i ei ur, under bergemur, og de kan fø to kyr og en gris. De ser hele dalen og langt der nede er ikke folk større enn som så.

Utsikten fra Hegnaplassen
 

Men la oss ta en tur opp i Jondalsåsen til Hegnaplassen.

På sletta nedafor Jondalsåsen ligger gården Jondalen som er dokumentert tilbake til høymiddelalderen. Bonden på gården midt på 1700-tallet, Sjul Jondalen, lot Svend Knutsen Enderud fra Krødsherad og kona Kirsti Jacobsdatter, datter av Jacob Torsteinsen Jondal, få rydde plassen oppe i åsen og sette opp hus der. Dette skal ha vært i 1765. Seinere påstod Sjul at plassen var rydda over 30 år før i forbindelse med avgift på plassen til gården.

Svend og Kirsti hadde bodd på Kongsberg før de flytta til Hegna.  De fikk barna Knut(se nedafor), Ola(1753-87), Aslaug(1754-) antagelig gift med Olav Eriksen Stordalen, Anne(1758-) g. m. Høje Jacobsen Grasvik, Tomas(1762-) g.m Jøran Jacobsdt. Olavsbråtan, Kari(1762-75), Marte(1765-66)- kanskje den første som er født her oppe og Nils(1768-) g.m.Mari Olsdt Viermyr.

Ved skifte etter Svend i 1781sies det at han rydda plassen 16 år før. Det var da bare en rydning i skogen. Men Sjul Jondalen påstår at plassen var rydda før og vil ha en halv daler ekstra i avgift i året. Så her er det påstand mot påstand.

Knut Svendsen tar så over gården etter å ha kjøpt ut arvepartene til søsknene sine. Han gifta seg med Dorte Trulsdatter Narverud. Knut og Dorte fikk 8 barn. Svend 1772, d.8 dager gl, Gonor (1780-), Kari(1782-1869) g.m. Søren Torbjørnsen Kaldal, Kirsti(1785-), Marte(1788-), Truls(1792-) g.m. Marte Larsdt Lund, Anne (1795-97) og Berte (1797-98). Tre av barna døde små. Dette var vanlig for denne tidas Kongsberg-område, ikke spesielt vanskelig for Hegna-folket. Men eldstejenta var bare 17 år da faren døde, og hun og mora var da ansvarlige for familien som var igjen. I 1801 står hun registrert med berg-pensjon, så. Knut må nok  ha vært bergmann. Hun bor da sammen med Truls, Kirsti og Marte. Noen inntekter hadde hun vel også fra den losjerede bergarbeideren Nils Halvorsen Brua.

Det var skifte etter Knut i 1797, og i skiftet får vi rede på følgende ombygningene på plassen:

”1.En firelaftet stuebygning som bestaar i een stue med kammers med indredning i stuuen, skorsten, …og 2 parr vinduer og et parr vinduer … bestaaende i nogenlunde stand.

2.een gammel fire laftet stue, gammel og bristfeldig

3.Een fire laftet    stolpebod

4. Et parr  8tte laftede  lader som bestaar i…  i tvende lafter, gammelt og bristfeldig

5.Eet firelaftet bryggerhuus gammelt og bristfeldig

6.Eet fire laftet  fæehuus, gammelt og bristfeldig

7.Eet fire laftet sommer fæehuus, gammelt og bristfeldig

Hvilken plads med dens jordveie og dens paastaaende huuse blev af lænsmand og  antatt for 140 rd”

På de tretti åra har altså bygningene blitt dårlige. Det er sju bygninger på plassen med flere fjøs. Dermed er det noe å ta tak i for de som vil prøve å finne restene etter de første bygningene på plassen.

Plassen beskrives som høytliggende med tung jord-og skogdrift i 1819.

Sønnen Truls overtar plassen i 1828, sitter med den i bare 12 år, og sønnen Knut Trulssen overtar i 1840. Han hadde da bruk og gifter seg med Marie Andresdt. Braaten. De får barna Anders 1845, Tomas 1848, Martinius 1850, Anne Marie f.1852, Maren 1855, Knut 1857, Karen 1861 og Laura 1863.

Knut virka som skomaker, men står registrert i 1865 bare som gårdbruker og selveier. Gården hadde 2 kyr og 2 sauer, de sådde 2 tønner poteter, ei halv tønne havre og ei kvart tønne bygg. Men 6 år seinere dør Knut og enka Marie selger plassen til svogeren Lars Trulssen Stordalen.  Han selger den tilbake til nevøen, Knut og Maries sønn, Martinius i 1873.

Men plassen kan nok ikke gi så stort utkomme, og på andre sida av ”dammen” virker nok mulighetene bedre for mange nordmenn på denne tida. Martinius har gifta seg med Anne Torsteinsdatter Kasa. De to kom også til å få 8 barn, Marie, Karen, Thora, Karl Theodor, Martine, Martin, Anna og Thorvald. 6 av barna samt Martinius sine 4 yngste søsken reiste i 1886 over til Amerika. Der slo de seg ned i Hawk Creek i Minnesota.

Det fortelles at familien og Martinius ikke lot høre fra seg på nærmere 30 år. Da hadde det seg slik at en kar fra Rønningsdalen reiste over til Amerika. Han kom seg etter hvert til Midt-Vesten hvor han jobba på forskjellige gårder. Seint en kveld gikk han for å legge seg i ei høysåte eller et høyla. Mørkt som det var, så han ikke handa for seg, men han skjønte at det lå en annen kar i høyet ved siden av. Så kom de i prat og Rønningsdalen fortalte at han kom fra Norge. -Jeg kommer fra Østlandet, sa han. -Nordover fra Kongsberg går det en dal kalt Numedal og vestover fra denne er en liten sidedal som heter Jondalen, derfra kommer jeg, sa han. -Er du fra Jondalen?, sa mannen,  så rakk han ut handa. -Det er Martinius Hegna, sa han.
(Historien er fortalt av Magnus Braaten, på turen til Hegnaplassen 8.juni 2006)

Magnus Braaten fortalte histori om Hegnaplassen.

Martinius solgte gården til Torstein Nubsen Kasa som igjen solgte den videre til Kongsberg Sølvverk for 1100 kroner i 1887. Sitat fra panteboka:

”Skjøde Torsten Nubsen Kaasa til Kongsberg Sølvverk pladsen Hegna matr 136, gno 358,  kr 1100.  med pladsens huuse og tilliggende herlighete og rettigheter. Heri brugsrett i Sølvverkets Jondalsskog. Selgeren har ret til i de 4 førstkomne somre at innhøste og disponere det paa pladsen værende Hø, der  uten afgift kan opbevare i  den paa pladsen værende ladebygning, og forpligte Sølvverket seg til at lade saavel nevnte lade som hovedbygningen  blive staaende i 4 aar. I salget er ikke medbefattes den lille kakkelovn  i Stuen, den for kjøkkendøren værende laas samt Bulaasen hvilke gjenstander sælgeren beholder. Sølvverket overtar den paa pladsen hvilende afgift stor 1 spd. 72 skilling aarlig til gaarden Jondalen i følge skjøde… tgl 11.jan 1830”

Om det var slik at det kun stod igjen hovedbygningen og laden, og om dette var de opprinnelige bygningene, er usikkert. Det er ellers sagt av hovedhuset på Hegnaplassen blei flytta til gården Saga og bruktes der som bryggerhus.

Det blir også fortalt at forbryteren Murukleiven holdt til her oppe en tid.

Torsdag 8.juni 2006 arrangerte Kongsberg Byhistorielag en tur til Hegnaplassen for å se på dette stedet der en ”nesten kunne tru at ingen kunne bu”, men som mange likevel har klart. Vi fant antagelig restene etter hovedbygningen med rester av skorstein, samt grunnmuren etter noen andre bygninger. Skogen har nesten tatt over hele plassen og de potet-,havre- og byggåkrene som har vært der. Over tretti personer var med. Seinere håper vi å kunne registrere enda mer nøye hvor bygningene har stått.

Bildet over viser restene etter hovedhuset?

Det vi ser her er sannsynligvis det som har vært ladebygningen.

___________________________________________________________________________
 

Jondalsåsen og Hegnaplassen har hatt og har såpass spesiell biotop at vi gjengir dette nedenfor:

Fra Bjørn Haugen:

350-550 moh. Eldre barskog dominerer. Rasmarkskog med innslag av edellauvtrær, hassel, lønn, alm, eik, (+ lind , meddelt fra Bård Engelstad) og kalkkrevende karplanter, bergmynte, kransmynte, myske, svarterteknapp, vårerteknapp og taggbregne,  som ellers er meget sjeldent i landskapet. Svært viktig nøkkelbiotop i dag. Sopp: begerfingersopp, rosenkjuke, svartsonekjuke, granrustkjuke og kjøttkjuke.

Fra Bård Engelstad:

E. Poulson skriver følgende om Hegnaplassen i sin "Fortegnelse over Kongsbergs og omegns vildtvoxende fanerogamer og karkryptogamer" (Nytt Magasin for Naturvidenskaben. 1890):

"Pladsen Hegna, midt oppe i Jondalsåsens sydlige affald (efter forf's måling med aneroidbarometer 1200' o.h.) er et samlingssted for flere arter, man i denne høide på forhånd  ikke skulde vente at træffe.  Bromus mollis1, Quercus pedunculata2 og Lathyris silvestris3 (1300' o.h.) har på dette sted sine hidtil bekjendte høidegrændser i Norge.  Det samme er tilfældet med Jasione montana4, der voxer i mængde ovenfor Hegna indtil 1400' o.h.  Endvidere findes omkring Hegna og i urerne nedenfor:

Ulmus montana5, Polygonum dumetorum6 950' o.h. (høidegrændse), Lonicera xylosteum7 , Fraxinus8, Calamintha Clinopodium9, Origanum10, Sedum album11, Tilia12, Rubus suberectus13, Astragalus glycyphyllus14, altsammen arter, der savnes i de nærmeste omgivelser; desuden Geranium sanguineum15, Orobus niger16, Vicia silvatica17.”

Fotnotene med norske navn er satt av Bård Engelstad..

Kilder:

Egne undersøkelser i folketellingene 1801 og 1865. skifteprotokoll Flesberg, panteprotokoll Flesberg

Ellers notater etter opplysninger fra: Steinar Holla, Einar Deildok, Agnes Haugen, Harald Lund, Hauk Buen, Bjørn Rindebæk Haugen og Bård Engelstad